Familiefotografering med en tvist

Denne gjengen her har en ekstra spesiell plass i fotografhjertet mitt. Jeg kjenner mormoren i gjengen, Kjersti, gjennom vår felles kjærlighet til hester. Kjersti var liksom “mammaen” i stallen - alltid smilende og full av omsorg for oss unge, dumme stalljentene. Allerede da var jeg jo fotointeressert, så det hendte at jeg dro kameraet med i stallen og på stevner. Kjersti hadde troa på meg, og da jeg var 16 år fikk jeg æren av å fotografere bryllupet til datteren hennes og hennes utkårede (som har rukket å bli tobarnsforeldre siden!). Det ble aller første gang jeg turte å tenkte på fotografi som en mulig karrierevei. Jeg skulle jo bli veterinær?! Men her sitter jeg altså, som fulltids fotograf i eget firma, og jeg er så takknemlig for denne gjengen her som plantet det frøet.

Og nå ville de altså ha familiebilder, hele gjengen! Mormor, morfar, døtre og ektemenn, og hele ungeflokken. “Vi er ikke noen sånn poserings-familie”, sa de. Neivel, sa jeg! Da griller vi marshmallows, drikker kakao, og løper rundt i skauen. Og sånn ble det! Drakamper, klatring og bro, bro, brille gjør nytten mye bedre enn poserte familiebilder gjør, uansett. Det lønner seg å bare omfavne kaoset!